Valkyriene

Dødens engler

Neppe noen nekter

nok av piler suste.

I valkyrjenes uvær

tørstet ikke ravnen

- Håkon jarls saga

Kildene
Jeg vil starte med å gi en kort introduksjon av primærkildene det vil bli referert til i denne teksten. Deretter vil teksten gå over til selve problemstillingen: å prøve å forklare hva en valkyrie er og hvordan de blir fremstilt i de forskjellige norrøne kildene.

Den eldre Edda: diktsamling i norrøn språkform om de hedenske guder og helter. Storparten av disse diktene er overlevert i et håndskrift på pergament som er laget og skrevet på Island i siste halvpart av 1200-tallet. Verket ble det kalt Den eldre Edda eller Den poetiske Edda for å skille det fra Snorres Edda.
Skálholtbiskopen Brynjólfur Sveinsson kom over denne boken og sendte den i 1662 til kong Frederik 3 i København, som lot den innlemme i sin boksamling (derfor navnet Codex Regius, Kongeboken). I 1971 ble boken sendt tilbake til Island og er nå oppbevart i Islands Arnamagnæanske samling i Reykjavík. I Codex Regius er diktene delt i to avdelinger. De første 11 diktene er gudedikt, resten heltedikt.

Snorres Edda, eller Den yngre Edda: lærebok i skaldskap, forfattet av Snorre Sturlason omkring år 1220. Verket er overlevert mer eller mindre fullstendig i en rekke håndskrifter. I det eldste av disse, Codex Upsaliensis, (oppbevart i Uppsala fra ca. 1300), er boken kalt Edda og tilskrevet Snorre. Verket er en hovedkilde til kunnskap om norrøn mytologi og metrikk. For denne artikkelen er det særlig del 1, Gylvaginning (norrønt, Gylfaginning, 'Gylves synsbedrag'), en samlet fremstilling av den norrøne gudelære, med gjenfortelling av en hoveddel av de gamle myter, som er relevant.

Heimskringla: En samling av de norske kongesagaene fra Ynglingeættens opphav i en mytisk urtid med utgangspunkt i Odin og frem til slaget på Re i 1177. Nedskrevet av Snorre Sturlason på Island i tidsrommet 1220 – 1230, trolig på oppfordring fra den norske kongen Håkon Håkonsson (Norges konge 1217 – 1263).  Snorre skriver med en stor tro på at det han forteller er historisk korrekt og bruker skaldevers som referanse til at hendelsene faktisk er slik som han skriver. I sin innledning til Heimskringla skriver Snorre selv at mange av beretningene er fortalt av gamle og kloke menn, men at han likevel setter størst lit til kvadene, ettersom han mener det finnes minst feil i disse, dersom de blir riktig kvedet og skjønnsomt tolket.
Fagrskinna Noregs Konungatal: Vanligvis referert til bare som Fagrskinna. Inneholder en samling norske kongesager fra Halvdan Svarte (810 – 860) til slaget på Re i 1177. Dette verket er antatt å være skrevet i Trøndelag engang i tidsrommet 1236 – 1239, og på etterspørsel fra den mektige arnmødlinge-ætta på Giske utenfor Ålesund. Det er uvisst om forfatteren var en nordmann eller en islending . Den siterer mange skaldekvad, til dels andre enn de som finnes hos Snorre, og beretningene er ofte kortere uten de ekstra tilleggsopplysningene vi kan finne i Heimskringla. Verket er også blottet for religiøse mirakler og forklaringer, unntaket er en eneste kort setning om at det forekom jærtegn rundt blodet og legemet til Olav den hellige.

Njåls saga: Nedskrevet mot slutten av 1200 tallet. Finnes i et større antall håndskrifter enn noen annen islandsk ættesaga.  Handlingen foregår for det meste på Sør-Island i tiden rundt år 1000.

Hva er en valkyrie?
Valkyrie er sammensatt av to norrøne ord: 1.valr som refererer til de som er falt i strid og 2. kjósa, som betyr å velge ut. Valkyrie betyr dermed å velge ut de som faller i strid. Vi kjenner ikke valkyrienes opphav, men i linje 30 i Voluspá stifter vi det første kjennskapet til dem. De er væpnet og rustet til ritt over jorden, og sammen rir de til gudeheimen.
De blir nevnt som Herjans møyer. Herjan er et Odin navn og spiller på det norrøne ordet herja som refererer til det å herje, dra i hærferd og ufred. Dette er Odins kvinner, og som Odin er de knyttet opp mot strid. Seks av valkyriene nevnes ved navn, og fire av dem er direkte knyttet til krig.  Skögul, Gunnr og Hildr er variasjoner av norrøne ord for strid og kamp. Geirskögul betyr spydkamp, mens Gondul betyr trollstav og Skuld betyr å stå i gjeld til. De  bærer våpen og skjold og de er kledde med hjelm og brynjer. Dette er ikke noen fredelige kvinner, og på kraftige hester rir de både gjennom luften og på jorden på sin ferd til nye slag. De har tilgang til gudeheimen og til gudenes visdom.
Vi kan anse valkyriene som de norrøne dødsenglene. Snorre kaller dem også for dødskvinnene – valmeyjar.  De velger ut de som skal dø i kamp, og fører dem med seg til Valhall.
Dette bekreftes i Snorres Edda, i Gylfaginning, hvor Snorre forteller at Odin sendte ut valkyriene til alle slag.
Fornaldersagaen Volsunga saga omtaler valkyrien Ljod som Odins óskmey, norrønt for adoptivdatter. Betegnelsen óskmær brukes om valkyriene fordi disse ble betraktet som Odins adopterte døtre, som på hans vegne skulle velge hvem som skulle falle i kamp.
Valkyriene er Odins døtre, og de bestemmer hvem som skal falle, og hvem som skal seire.
De tjener også i Valhall hvor de bærer drikken omkring og holder oppsyn med bordene og ølkarene.

Valkyrjene i Gudediktningen
I  gudediktet Grimnesmål finner vi flere referanser til valkyriene  Odin, her forkledd som Grímnir, drar for å besøke sin fostersønn Geirröðr. Geirröðr, som er konge, vet selvsagt ikke at det er Odin som har oppsøkt han. Odin oppgir bare navnet Grímnir og nekter å si noe mer. Kongen setter han da mellom to bål, for slik å pine ham til å prate. Geirröðrs sønn, Agnarr, mener faren behandler gjesten dårlig, og etter åtte netter går gutten frem til Odin med et horn med mjød. Odin bestemmer seg da for at Agnarr skal ta over kongetittelen til faren, og gir han innsikt i gudenes kunnskap. Blant kunnskapene som kommer frem her, er også kunnskapen om valkyrjene. Flere valkyrienavn blir kjent her, og igjen viser navnene tilknyttning til krig, som Skeggjöld (økstid) og Herfjötur (hær-støkk). Samtidig fortelles det også at disse kvinnene skjenker vin til Odin og serverer øl til Odins krigere, einherjerene.

I gudediktet Sigerdrivamál leser vi om helten Sigurd som finner ei valkyrie på Hindarfjell. Valkyria kaller seg Sigerdriva. Hun hadde fått beskjed fra Odin om å la en konge ved navn Hjelm-Gunnar vinne i en strid mot kong Agnar, men isteden hadde hun latt Agnar vinne, og for dette hadde Odin straffet henne. Han stakk henne med en søvntorn og sa at hun aldri mer ville seire i kamp, og hun skulle ende opp med å gifte seg. Begge deler kan vel tenkes å være like skremmende for ei valkyrie som lever for strid.
Da Sigurd finner henne sover hun under Odins forbannelse, men han får vekket henne, og til gjengjeld lærer hun ham opp i sine visdoms kunster. De kunnskaper hun besitter kan vi med rette kalle guddommelig visdom. Dette er blant annet kunnskapen om runene.
Odin selv hang seg i Yggdrasil i ni netter uten mat og drikke, ofret  til seg selv, for å få innsikt i disse kunnskapene fra de dødes rike.
Sigerdriva lærte Sigurd mange forskjellige runer til mange forskjellige formål. Vi hører om seiersruner for å sikre seier i strid, brimruner om du vil seile trygt over havet, selv i storm, greinruner om du vil bli lege og skjønne deg på sår,  hugruner om du vil bli klok.  Dette bare for å nevne noen av de kunnskaper som valkyrien besitter.  Videre gir hun han en rekke gode råd til hvordan han bør gå frem i samfunnet om det skal gå han vel. Elleve råd gir hun han, noen om hvordan man bør oppføre seg på tinget, andre om hvordan man skal te seg under drikkelag og hvordan man skal opptre ovenfor fiender.
Vi kan her trekke paralleler til Håvamál. Håvamál kan oversettes med Den Høyes Tale, og inneholder en rekke kunnskaper og leveregler som man regnet nødvendige for å overleve og gjøre det godt i det norrøne samfunnet.  Kunnskapene valkyrien deler med seg gir klare paralleler til visdommen som gis av Odin i Håvamál. Begge gir de kunnskaper om livsførsel og hvordan man bør te seg for å gjøre det godt i samfunnet, og begge gir de innsikt i Odins guddommelige runekunnskap. Det tyder på at valkyriene må ha et nært forhold til Odin og de andre gudene ettersom de også besitter disse kunnskapene. Vi kan også merke oss at valkyriene har fri vilje, og er ikke totalt underlagt Odin. Det viser beretningen fra Sigerdrivamál tydelig.
I Snorres Edda fortelles det at når Odin skal gravlegge sin sønn Balder har han med seg sin kone, gudinnen Frigg, og valkyrjene.  Dette er med på å bekrefte det nære forholdet valkyriene har hatt til gudene. Vi finner flere referanser til historien om Sigurd og Sigerdriva i andre verk, som Skaldskaparmál fra Snorres Edda, og fornaldersagaen Volsungesaga.

Valkyrjene i sagaene
I innledningen til sagaen om Harald Hårfagre (ca f.850 – d.932)  i Fagerskinna er det gjengitt et dikt som er antatt å være laget av Torbjørn Hornklove, en av Haralds egne skalder. Her fortelles det om ei valkyrie som besitter evnen til å snakke med ravner. I kvadet forteller ravnen om Haralds sedvaner i den tiden han samlet Norge til et rike. Valkyrien spør også om kongens gavmildhet og folkene han har i hirden sin. Det er kunnskap om nordmennenes konge valkyrien søker denne gang, og ikke krigere til Odins hall. Å søke ny kunnskap og kommunisere med ravner er egenskaper som er knyttet til Odin, og viser igjen valkyrienes bånd til gudenes konge.
I de norske kongesagaene finner vi likevel flest referanser til valkyriene i forbindelse med slagmarker og død. Dette gjelder blant annet i hyllingskvadene etter de to halvbrødrene Eirik Haraldsson (ca f.885 – d.954) og Håkon Haraldsson (ca f.918 –d. 961). Eirik er nok  for mange mer kjent som Eirik Blodøks, og Håkon fikk tilnavnet Adalsteinsfostre, ettersom han var blitt fostret hos den engelske kong Adalstein. Begge var de sønner av Harald Halvdansson, bedre kjent som Harald Hårfagre, Norges første enekonge.

I hyllingskvadet etter Eirik Blodøks kan vi lese at Odin i forberedelsen til Eiriks ankomst til Valhall vekker einherjene fordi benker må strøs, ølkar vaskes og valkyriene må bære frem vin. Eiriksmál er trolig diktet engang på slutten av 950 tallet, etter Eiriks død i 954, på oppfordring fra hans kone, Gunnhild.

I et senere kvad, Hákonarmál,  har skalden Øvind Skaldespille valgt å la Håkon den gode fare hen til Valhall etter at han var falt på slagmarken på Stord i år 961. Dette til tross for at Håkon selv var blitt kristen etter sin oppfostring i England. I kvadet får vi høre at Gautatyr (Odin) sender valkyriene Gondul (trollstav) og Skogul (strid) for å kåre hvem av kongene som skal fare til Odin i Valhall. Begge disse valkyriene har vi hørt om tidligere, i Voluspá. Da Håkon er falt sier Skogul at de må ride til gudeheimen for å møte Odin.

I Heimskringla kan vi lese at Håkon jarl Sigurdsson (ca f.937 - d.995)  i et skaldekvad blir omtalt  som venn av valkyrier.

«Han som flyktninger felte

frittet og blotet guder,

fikk vite tid for kampen,

var venn av valkyrjer.» 

I Njåls saga får vi et litt annet bilde på valkyriene  En mann ved navn Dørrud så på Langfredag tolv kvinner ri bort til et konehus, og der gikk de inn. Dørrud gikk bort til huset og kikket inn et av vinduene og fikk se ett skrekkelig syn: Konene der inne hadde satt opp en vev, og på denne veven var det menneskehoder der hvor stenene skulle være, og mennesketarmer hvor det skulle vært veft og varp. Til å veve brukte de sverd istedenfor skje, og pil istedenfor vevkam. Her hører Dørrud valkyriene synge et kvad om hvordan det skal gå med de kjempende i et kommende slag, trolig slaget ved Contarf utenfor Dublin i 1014.
Etter de har lagt skjebnen for de stridende tar valkyriene ned veven og rir mot avgårde med svingende sverd. Seks av dem drar mot sør, og seks av dem drar mot nord.
Fremstillingen av valkyriene her, som kvinner som vever mennenes skjebne, kan minne om rollen til nornene, skjebnegudinnene i norrøn religion. I følge den norrøne religion fantes det tre norner:  Urd (fortid), Verdande (nåtid), og Skuld (fremtid). Disse tre satt ved visdomsbrønnen, nær en av røttene til Yggdrasil, det store verdenstreet. Her la de skjebnen for alle mennesker og guder. Dette kan tyde på at det har vært nære forbindelser mellom nornene og valkyriene  Også Snorre forteller om tette bånd mellom valkyriene og nornene i Gylfaginning. Når valkyriene Guðr og Róta rir ut for å velge hvem som skal falle og hvem som skal seire i kamp, har de også med seg Skuld, den yngste av nornene og den som råder for fremtiden.
Valkyriene er kvinnelige makter, og de er knyttet til krig, død og det norrøne dødsriket Valhall. Men som Gro Steinsland påpeker så ble de, til tross for at de er markante skikkelser i den norrøne religionen, ikke regnet som gudinner.  De opptrer likevel sammen med de norrøne gudene. Som vi har sett så langt har de blant annet opptredd sammen med skjebnegudinnene -  nornene - og sammen med Odin og Frigg under Balders begravelse.
I Håkon jarls saga opptrer de sammen med Håkons gudinne, Torgerd Hordabrud. Under slaget i Hjørungavåg påkaller Håkon sin gudinne, og Torgerd griper inn i slaget på jarlens side sammen med en flokk av valkyrier  Kvinnene stormet frem på prustende hester og sendte et piskende haglvær mot jarlens fiender, og de som hadde evnen til det, kunne se valkyrjene sende piler mot fienden. Slik drev Torgerd og valkyrjene jarlens fiender på flukt og vant seieren for Håkon.



Valkyriene i fornaldersagaene
I fornaldersagaene, som er mindre sikre som historiske kilder, men som kan inneholde langt eldre materiale, finner vi også flere beretninger om valkyrjene. Noen av disse beretningene kan nok ligge nært opp mot de opprinnelige historiene, mens andre igjen er tydelig påvirket av de kristne nedskriverne. I Krákumál, et kvad lagt i munnen til Ragnar Lodbrok idet han venter på å dø, avslutter han med å fortelle at han går leende i døden, for nå er disene kommet fra Herjans haller, sendt av Odin for å hente han med seg til Valhall hvor han skal drikke øl med æsene.  I samme tradisjon som sønnene av Harald Hårfagre blir også Ragnar hentet av valkyriene,  her omtalt som diser. Det skal her påpekes at Hårfagre ætten regnet Ragnar Lodbrokk som en av sine slektninger, og valkyrie mentaliteten kan ha fulgt denne slekten i lange tider, og kan således også forklare hvordan Håkon og Eirik, som begge var kristne, endte opp i Valhall etter deres død. I følge Ragnar Lodbrok saga var sønnen hans, Sigurd Orm-i-auga, far til Ragnhild som igjen var mor til Harald Hårfagre.  Men ifølge Halvdan Svartes saga hadde Sigurd Orm-i-auga datteren Åslaug som ble gift med Helge den kvasse. De fikk sønnen Sigurd Hjort som var konge på Hadeland. Hans datter var Ragnhild som ble gift med Halvdan Svarte og mor til Harald Hårfagre.  For å ytterligere knytte Hårfagre ætten til valkyriene fortelles det i Ragnar Lodbrok saga at han var gift med Aslaug som var datter av Sigurd Favnesbane og valkyrien Sigerdriva, som i denne sagaen er gitt navnet Brynhild. Ragnars sønn fikk dermed navnet etter faren, Sigurd, og ble regnet til Odins slekt.

Som nevnt så er Sigerdriva i denne sagen gitt navnet Brynhild. Dette er typisk for fornaldersagaene, for der hvor valkyriene er guddommelige eller overnaturlige kvinneskikkelser, blir de i fornaldersagaene forsøkt skildret som historiske kvinner.
At Brynhild blir identifisert med valkyrjen Sigerdriva ser vi blant annet i Volsunga saga, i fortellingen om Sigurd som rir opp på Hindarfjell. Her blir den samme historien fra Edda diktningen gjenfortalt om kvinnen han finner der som lærer han opp i runekunster og gir han kunnskaper. Men i denne sagaen kaller hun seg Brynhild, og ikke Sigerdriva. Det blir likevel referert til hennes valkyrie egenskaper senere da hun sier hun er en skjoldmøy, og ikke kan hun bli værende med Sigurd, for med hjelm på hodet må hun ri med hærkongene og mønstre krigerfolket.  Også Snorre forteller historien om Sigurd på Hindarfjell, og identifiserer kvinnen han finner med valkyrien Brynhild.
I eddadiktet Brynhilds Helferd fortelles det om hvordan Sigurd og Brynhild etter sin død ble brent, og om Brynhilds ferd i dødsriket, hvor hun møter ei gyge. Brynhild forteller her at før Odin ble vred på henne gikk hun under navnet Hild under hjelmen, den gang hun bodde i Hlymdölum.  At Odin ble vred på henne må her leses som en referanse til Sigerdriva og hennes beretning til Sigurd om hvordan Odin ble vred på henne da hun seieren til Agnarr, i strid med Odins ordre om å la Hjelm-Gunnar seire.

I sagaen om Rolv Krake finner vi et annet eksempel på ei valkyrie som blir fremstilt som en historisk person. Helten Rolv Krake ender opp i strid mot den onde dronningen Skuld. Navnet kjenner vi fra Snorres Gylfaginning hvor han omtaler Skuld som den yngste av nornene,  og fra gudediktet Volupsá, hvor volven navngir Skuld som ei av valkyriene   I sagaen er Skuld fremstilt som ei jordisk dronning, men av alveætt. Hun har gode kunnskaper om magi og trolldom, og bruker dette aktivt mot Rolv Krake.  Valkyrie aspektet viser seg tydelig i at hun selv deltar i slaget mot Rolv, og selv om nesten alle i hæren hennes faller klarer hun å vekke dem til live igjen slik at de kan fortsette slaget og Rolv møter til slutt sin bane.

Til sist skal nevnes valkyrien Sigrun. Hun er kjent fra Edda diktene om Helge Hjordvardsson og Helge Hundingsbane.
Helge Hjordvardsson sitter på en gravhaug da han ser et følge på 9 valkyrjer komme ridende.  Valkyrien som trer frem som leder for følget gir Helge navn og et sverd i navnefeste.  Vi får siden vite at navnes hennes er Svåva, hun er valkyrje og rir gjennom luft og over sjø.
Vi møter Svåva igjen i kvadene om Helge Hundingsbane. Hun har her fått navnet Sigrun, og vi får vite at hun er Svåva født på ny.  Omgitt av lys og lyn kommer Sigrun ridende fra Logefjell. Hun rir over himmelen i spissen for en flokk med valkyrier  Brynjene deres er fulle i blod, og hun forteller Helge at hun er blitt lovet bort av sin far. Mannen hun skal gifte seg med blir kalt Hodbrodd, men hun er ikke lysten på ektemålet og Helge samler en stor hær for å fri henne fra den kommende ektemannen.  Sigrun viser sine egenskaper som valkyrie da en storm rammer Helge og hæren hans. Hun flyr da over sjøen og berger Helge og alle skipene hans.  Ved Frekastein braker hærene til Hodbrodd og Helge sammen, og Sigrun viser seg igjen. Hun kommer ned fra himmelen med en flokk av valkyrier  Hun verner Helge mens hun proklamerer at han nå har vunnet både slaget og valkyrjen.
Vi finner igjen denne historien om Helge og Sigun i fornaldersagaen Volsunga Saga, men her er Sigruns valkyrie egenskaper blitt kraftig redusert, og hun fremstilles mer som en jordisk kvinne. I følge denne sagaen er Helge nettopp dratt fra et stort slag hvor han seiret. Han ser da en gruppe med vakre kvinner stå ved en skog. Kvinnene var kledd i strålende klær, og kvinnen som ledet dem var den vakreste av dem alle. Hun var Sigrun, ei kongsdatter, og faren hennes var kong Høgni. Helge inviterer kvinnene hjem til seg, men kongsdatteren avslår og forklarer at hun er lovet bort av sin far til kong Hødbrodd, sønn av kong Granmar. Hun er tydelig svært misfornøyd med dette giftet da hun sier at hun heller ville ha sverget seg til en kråkeunge enn til kong Hødbrodd, og aller helst ville hun ha vært med kong Helge. Men om ikke Helge går mot kong Hødbrodd med en stor hær sammen med henne, har hun ikke noe annet valg enn å bli hans kone. Kong Helge sier da at han vil sette sitt liv inn på å få henne fri, og samler straks en stor hær. Kong Helge møter hæren til kong Hødbrodd på et sted som kalles Frekastein, og det blir der et voldsomt slag. Helge går fram gjennom fylkningen og det ble et stort mannefall. Da så de en stor flokk av skjoldmøyer, og det var som å se inn i flammer. Der var Sigrun kongsdatter.
Kong Helge feller kong Hødbrodd, og Sigrun takker han for storverket og proklamerer at nå vil landene få nye eiere. Kong Helge tok siden riket, og giftet seg med Sigrun.
Dette er det siste vi får høre om kong Helge og Sigrun i denne sagen, og det finnes ingen tydelige referanser til Sigrun som valkyrie  eller andre valkyrier i denne fortellingen. Det nærmeste er beskrivelsen av Sigrun i flokken av skjoldmøyer. Skjoldmøyer er derimot brukt om kvinnelige krigere, gjerne med valkyriene som forbilder, men likevel jordiske kvinner.

Hårfagre ætten og valkyriene
Som vi har sett var Ragnard Lodbrokk regnet som en ættefar til Harald Hårfagre. Han er den første av denne ætten som blir hentet av valkyrier ved sin død. Han knyttes også sterkt til valkyriene ved at han er gift med Aslaug. Hun var  datter av Sigurd Fåvnesbane og valkyrien Sigerdriva. Ragnards kone er dermed halvt valkyrie  og med henne får han en sønn som fører deres slekt videre helt ned til Harald Hårfagre selv. Sagaene forteller lite om Harald Hårfagres forhold til valkyriene  men det finnes en interessant beretning som indikerer at også han har hatt et forhold til disse mystiske kvinnene. I Flateyjarbók fortelles det om Hauk Håbrok som tilhørte Harald Hårfagres nærmeste krets. En sommer sier kong Harald at han vil sende Hauk nord til Bjarmeland for å hente ekornskinn. Kong Harald mistenker at kong Eirik i Svitjod hadde hørt rykter om ferden deres, og han hadde en torn i siden til både Hårfagre ætten og til Hauk Håbrok. Harald sender derfor Hauk til sin fostermor Heid.  Allerede her kan vi stoppe opp og ta en kikk på navnet Heid. I fornaldersagaene fremstår volvene kalt Heid som representanter for hedensk magi og trolldom, og volven Heid opptrer i en rekke Eddadikt, som Voluspà og Hynduljóð.  Navnet knytter dermed Haralds fostermor til hedensk magi og mot kvinner som er tilknyttet den guddommelige verden.
Da Hauk skal oppsøke Heid gir Harald han gaver som han skal bringe med seg til Heid for å sikre hennes vennskap. Her nevnes en gullring, som kan symbolisere ringen Draupnir som Odin la på bålet da han gravla sin sønn Balder, og to gamle villgaltfleskesider som kan henvise til livet i Valhall hvor man hver kveld serverte grisen Særrime.
Vel fremme hos Heid viser det seg at hun er en stor kvinne. Så stor at Hauk, som selv er en stor mann, bare når henne til overarmen. Når gavene er overrakt forutser Heid at ferden vil bli farlig for Hauk og mannskapet hans og etter å ha gjennomført noe som kan bære preg av et gammelt ritual  gir hun to steinkuler til Hauk som han skal kaste overbord dersom kong Eiriks menn, Bjørn og Salgard, legger mot skipene deres.
Siden forlater de Heid og fortsetter nordover til Bjarmland, hvor de som Heid forutså, møter kong Eiriks sendemenn. Eirik selv har seidet til sin guddom, og mennene hans får dermed hjelp av en stor drake som sender piler mot Hauk og hans mannskap. Ikke før de alle er enten døde eller såret kommer Hauk i minne steinkulene han fikk av Heid, og i sinne kaster han dem overbord. De faller ned ved draken og da står flammer opp fra stavn til stavn. Det hele ender med at det bare er Hauk igjen, og han bærer våpnene og klærene sine i en båt og stanser ikke før han er kommet tilbake til Heid. Da blir han helbredet av Heid og hun følger han og sikrer at han får trygg transport tilbake til kong Harald.
 I følge Tåtten om Harald Dovrefostre ble Harald forstret hos en jotne som gikk under navnet Dovre fra han var 5 til 10 år gammel. Dovre lærte ham alt det viktigste et kongsemne måtte kunne. Man kan her trekke paralleller mellom Dovres opplæring av Harald og Heimdalls opplæring av kongsemnet i Rigstula, hvor Heimdall holder sin sanne identitet skjult mens han lærer opp Kongr. I boken Harald Hårfagre og Norges Tilblivelse legger Torgrim Titlestad frem en gammel teori fra 1800 tallet som gikk ut på at Dovre var et dekknavn som kristne sagaskrivere satte på ham, og at Dovre egentlig var Odin. Forklaringen til dette var at de kristne sagaskriverne hadde vanskelig for å «godta» en hedensk opphavsmann til de to store kristningskongene, Olav Tryggvason og Olav Haraldsson. Istedenfor å overlate denne «upassende» historien til glemselsen, omskrev de den, så den ikke gikk tapt. Det trekker også paralleller mellom Dovre og samen det fortelles om i Heimskringla. De er begge en omskrivning for Odin, som dermed også blir opphavspersonen bak Haralds rikssamlingsidè.  Harald Hårfagre selv er slik knyttet både til Odin via hans rolle som Harald fosterfar, og til de kvinnelige gudemaktene gjennom fostermoren Heid. Med slike fosterforeldre er det ikke til å undres at også hans sønner, selv om de var kristne, ble hentet til Valhall av de mystiske valkyriene på befaling fra Odin selv.

Konklusjon
Vi må medgi at vi har langt færre kilder til disse mystiske kvinnene enn vi skulle ønsket. Deres opphav er et mysterium, men de dukker opp fra det ukjente da de selv velger å ri til Valhall og gjøre seg til kjenne. Her har de tydeligvis vist seg verdige en plass i Odins hall, og det i den grad at de blir omtalt som hans adoptiv døtre. Vi kan tenke oss at disse krigerske kvinnene søkte heder og ære i Odins selskap. De bestitter eldgammel og mektig kunnskap og tjener som Odins dødsengler når de farer ut for å velge dem som skal falle i strid, og fører dem med seg til Valhall, hvor de også tjener som vertskvinner. Vi vet lite om kulten som var knyttet til valkyriene, men i følge Gro Steinsland det er sannsynlig at det ble ofret til valkyriene i forbindelse med krig. Det er også mulig at valkyriene kan ha hatt en sentral plass i enkelte dødsriter. En slik kult kan ha vært svært populær blant krigerne, både som en egen valkyriekult, men også knyttet opp til en krigerisk Odins kult. Det er også mulig at det kan ha vært en valkyriekult knytte til Hårfagre ætten helt tilbake til Harald Hårfagres forfedre. Denne valkyriekulten kan ha vært del av en større Odin kult.



PRIMÆRKILDER:
Den Eldre Edda: Oversettelse av Ludvig Holm – Olsen. Cappelen. 2001.
Fagerskinna: Oversatt av Edvard Eikill. Saga Bok. 2008.
Flateyjarbók: Bind I – II. Akraness H.F. 1944 – 1945.
Gylfaginning: http://www.heimskringla.no/wiki/Gylfaginning
Heimskringla: Stormutgaven: J.M.Stenersens Forlag A/S. Oslo 2003.
Njål Saga: Oversatt av Fredrik Paasche. Aschehoug. 1987.
Ragnar Lodbrokk Saga: http://www.heimskringla.no/wiki/Ragnar_Lodbroks_saga
Sagaen om Hrolf Kraki: Oversettelse av Jesse L. Bylock. Penguin Books. 1998.
Volsunga Saga: http://www.heimskringla.no/wiki/Volsunga_saga


LITTERATUR:
Gunnhild Røthe, I Odins Tid. Saga Bok. 2010.
Steinsland Gro, Norrøn religion. Pax Forlag A/S. 2005.
Torgrim Titlestad: Harald Hårfagre og Norges Tilblivelse. Saga Bok. 2007

ELEKTRONISKE KILDER:
Om Den Eldre Edda: http://snl.no/Den_Eldre_Edda
Om Snorres Edda: http://snl.no/Snorres_Edda
Om Snorre Sturluson: http://www.heimskringla.no/wiki/Snorri_Sturluson_biografi